Mirakler og forsoning i Irak
Innbyggernes sikkerhet har forverret seg så mye at at kun prester og diplomater har lov til å møte ankommende flypassasjerer. Sementblokkene tårner seg opp foran kirker, skoler, politistasjoner og sykehus. Selvmordsbombere i bil som kjører ned bygninger, er en stor trussel.
Filmteamet ble ledet av John Adly, som har vært produsent for det kristne TV-arbeidet siden 1999. Dette er et arbeid Norea støtter, både i Midtøsten og i Nord-Afrika.
Under det fem dager lange oppholdet kom teamet tett på livet i Bagdads gater. Målet var å lage programmer om hvordan troende i Irak lever midt i motgangen. Lokale kristne fortalte både om mirakler og forsoning.
Overlevde eksplosjon
Presten Michael var på vei hjem i kirkens buss etter at han hadde kjørt kirkegjengerne hjem fra en gudstjeneste. Plutselig kjørte en mann inn i ham, og utløste en bombe. Eksplosjonen sendte brennende stykker av bussen opp i lufta. Det eneste som ikke gikk i flammer, var setet som Michael satt i. Han slapp unna med mindre skader.
Klarte å tilgi
To andre vitnesbyrd talte om tilgivelse innad i familien. Som barn ble Amira etterlatt av sine foreldre på et barnehjem. I årevis var hun sønderknust og følte seg sveket. Som voksen har hun klart å tilgi sine foreldre, takket være troen på Jesus. En annen irakisk kristen, Shadi, var i konflikt med sin bror i en årrekke. Shadi trengte trygghet da volden begynte å prege hans hjemland. Han søkte tilflukt hos Jesus, og klarte dermed å tilgi broren. Forholdet som en gang var revet i stykker, ble bygget opp igjen i forbindelse med et bryllup i familien.
Ba for politiet
Rammene for programmene, Bagdad, bød på mange utfordringer. Politiet forbyr filming av tjenestemenn og deres kontrollposter. For opprørere er kontrollpostene svært vanlige mål. Filmteamet kunne ikke unngå å filme politiet, da de var tilstede så og si overalt. Fra tid til annen dukket de opp for å forhindre filmingen. Noen politimenn var også nysgjerrige på hva programmene dreide seg om. Da de fikk vite at det dreide seg om kristne TV-programmer, ba de om forbønn.
John Adly er glad for at TV-arbeidet har stor respekt i Irak. Mange forbipasserende fortalte at de ser på kanalen. Adly kom også over skjermer i lokale restauranter som viste de programmene. Han håper på flere muligheter til å tjene det irakiske folk med evangeliet.
Kilde: SAT-7. Navnene som er brukt i saken (med unntak av produsent John Adly), er ikke reelle for å kunne beskytte vedkommende.
