Kvinner feires på arabisk kristen-TV

TV-programmet heter Nål og Tråd og sendes på den arabiske kanalen til Noreas partner SAT-7. Nål og Tråd takler problemstillinger fra et håpsfylt kristent perspektiv.

Prisbelønt produsent med på laget

Den prisbelønte produsenten i Egypt, Maggie Morgan, hadde ideen til programkonseptet Nål og Tråd.SAT-7. Det var den prisbelønte egyptiske produsenten Maggie Morgan som kom med ideen til programmet. Morgan har produsert både dokumentarer og spillefilmer. Hun så for seg et livlig, uformelt samtale-show med gjester, filmklipp og frihet til å takle alle slags kvinnerelaterte og sosiale spørsmål i Midtøsten, med ærlighet og visdom. Etter at konseptet ble lansert i fjor, har 30 program taklet et vidt spekter av emner med kreativitet, sterke historier, innsiktsfulle gjester og livlige reaksjoner fra seere.

Nål og tråd mot isolasjon

Så hvorfor fikk programmet en slik tittel? Maggie sier: Jeg følte at mange kristne i Egypt er så isolert fra samfunnet for øvrig. Jeg ville ha noe som liknet en tråd og en nål for å sy denne isolerte gruppen tilbake og inn i hele den sosiale veven.

I flere tiår satt egyptiske kristne med hendene i fanget av frykt, og de så innover for sosiale kontakter.  En episode som gikk nylig, forklarer hvordan Maggie og hennes tre med-producere og programverter ønsket å åpne opp for folk i dette bortgjemte skjell til en videre verden, til folk fra forskjellige samfunnslag, så de kan engasjere seg med omverdenen.

Maggie sier: Jeg tenkte også på det jeg så da min bestemor strikket. Ofte ble det en feil, og da måtte hun rekke det opp igjen.

Nål og Tråd tar sikte på å gjøre det, rekke opp og tenke på nytt når det gjelder noen av de inngrodde verdier og holdninger som begrenser folks liv.

Delikate temaer

Hver episode takler et eget tema – inkludert vanskelige temaer som også kristne kvier seg for å ta opp. Ett av programmene tok for seg Midtøstens forestilling om ”the good girl”, som alltid er i bakgrunnen og lar andre ta beslutninger for henne. Andre programmer har vurdert motepress og medias framstilling av kvinners selvbilde, erfaringer fra seksuell sjikane, depresjon, sekterisme og fordommer, seksuelle overgrep, og – i et område av verden hvor noen kirker har separate samlinger for fattige – holdninger til fattigdom.

Menneskerettigheter er nært Maggie’s hjerte. Vi tror Gud er mer opptatt av menneskerettigheter enn noen noen gang kan uttrykke, sier hun. Du må huske at egyptere lever i et land hvor statistikken for jenters skolegang, kvinnelig kjønnslemlestelse, tidlige ekteskap o.s.v. er sørgelig. Det er mange slags typer fattigdom, sier hun.

Men programmet lider ikke av at noen av emnene er ukomfortable, for de håndteres fra en optimistisk innfallsvinkel. Vi ønsker å feire jenter og kvinner, ikke som ofre, men som aktive og dyktige agenter, sier Maggie.

Marilyn Monroe som prototype

I programmet gjøres det ved å nytte en stil som passer for programmets ungdommelige publikum. Jazz-musikk introduserer programmet, tittelbladet har friske farger og sin egen spennende historie, og lokalitetene er som studioet til en tekstilkunstner – full av farger og kunstneriske rekvisitter. Det er til og med en popstjerne plakat av Marilyn Monroe: En som sett med verdens øyne hadde alt, men som tok sitt eget liv. Hun er prototypen på en som hadde et tomrom i sitt hjerte, og vi viser at Gud kan fylle det tomrommet, forklarer Maggie.

Programlederne er på samme reise som seerne

Maggie understreker at programmets tre unge verter, Sandra Wadie, Maie Elkharrat og Mary Daniel, ikke er eksperter, men medreisende med seerne. Vi forsøker å være ærlige, og ikke preke. Det er svært viktig for meg, fordi vi ikke har alle svar på disse kompliserte samfunnsspørsmålene.

Programmet tar for seg hvert emne ved å belyse det fra mange innfallsvinkler. Dramatiserte filmklipp, dokumentaropptak, kort-intervju med barn, samtaler med folk som ringer inn, og gjester som har innsyn og direkte erfaring i emnet, kommer til programmet fra mange forskjellige kanter.

Overveldende respons

Tilbakemeldingene fra seere utenfor kirken er de som Maggie finner mest oppmuntrende. Hver uke har vi ikke-kristne innringere som viser ekte interesse. Jeg er overveldet av antallet innringere som tenker at kristne er folk som de virkelig kan snakke med. Arabiske kvinner finner en felles plattform hvor vi kan forsøke å rekke opp noe av det rotet vi sammen er i.

På grunn av dette, refererer ikke Nål og Tråd til Bibelfortellinger og idéer som om folk kjenner dem. Vi forteller dem og viser dem. Vi prøver ikke å bruke kapitel- og vers-angivelser eller kirketerminologi, men forklarer hva disse tingene betyr, og vi snakker om Jesus.