Oppmerksomhet - kortandakt

Trubaduren og programlederen Erik Bye skrev følgende trivelige vers:

Her er et dikt til deg som har hatt mørke dager i det siste, et dikt av A. Munch:

En kristen kjemper ikke for å seire i livet, en kristen er trygg i den seieren som allerede er vunnet av Jesus Kristus.

Sangforfatteren og bonden Per Nordsletten kom for mange år siden hjem til gården sin på Lesja og fant at låven var brent ned. Ingen forsikring. Et stort tap. Han sto ved branntomten med tunge tanker.

En mann kjempet med store vanskeligheter som holdt på å ta knekken på ham fullstendig. Han betrodde seg til presten John Wesley og sa: «Dersom Gud ga meg vinger, så ville jeg fly langt bort fra dette!»

Dikteren Jan Magnus Bruheim har gitt oss dette visdomsordet: «Alt som du møter, vil noko med deg.

En kvinne var blitt alvorlig syk. Hun skjønte at det kunne bety slutten på livet innen kort tid. En som kjente henne godt, spurte: «Hvis Gud ba deg velge mellom å leve eller dø, hva vil du velge da?»

En kvinne som het Helen Keller, ble både blind og døv like etter fødselen, og som en følge av det ble hun også stum.

En mann kom på besøk til en dame som var alvorlig syk, og som sa at hun prøvde å være en kristen.

En liten pike reiste en lang tur med tog og syntes det var spennende å kikke ut av vinduet. I løpet av dagen krysset de en mengde elver og kjørte gjennom en rekke tunneler.

Å ligge syk kan være både vondt og plagsomt. Timene går sakte. Og noen begynner å gruble: Hvorfor skal nettopp jeg oppleve dette? Er jeg utsatt for en straff fra Guds side?

I landsbyen Lette i Tyskland pensjonerte legen seg, og de strever med å få ny. Den lokale slakteren tilbyr pølser til den legen som melder seg, et lokalt hotell tilbyr gratis opphold til doktoren har fått seg hus. En frisør tilbyr gratis hårklipp, og et bakeri vil gi gratis rundstykker. Forresten må jeg ikke glemme at blomsterhandleren tilbyr gratis blomster til venterommet.

– Så gjør noe, da! Slik faller gjerne ordene når et eller annet har gått galt. Vi ønsker initiativ og handling, og klarer ikke å vente på at alt skal bli i orden igjen.

Et gammelt jødisk ordtak lyder slik: «Jo dypere sorg i hjertet, dess mindre har tungen å si.» Enhver kan bli stum når sorgen har rammet plutselig.

Av og til kjenner vi oss helt maktesløse overfor en stor vanskelighet. Hva gjør vi da?

Min venn Reidar hadde ofte ærender på helsesenteret. Der ble han kjent med en som jobbet i resepsjonen. Hun var borte fra jobben lenge, for hun hadde fått en alvorlig sykdom. Men da hun kom tilbake, sa Reidar: «Jeg tror jeg kjenner faren din.» «Ja, vet du hva far og mor gjør nå?» spurte hun. «De sitter på sykehjemmet og synger sanger om Jesus.»

En forkynner som het Moody, samlet store folkemengder til kristne møter i USA for om lag 150 år siden. Den 8. oktober 1871 hadde han mange tilhørere på en storsamling, og han spurte: «Hva vil dere gjøre med Jesus Kristus?» Ved slutten av møtet sa han: «Nå gir jeg dere en uke til å tenke på dette som dere har hørt, og så får dere en mulighet til å gi et svar.»

Under første verdenskrig ble det sendt telegram til en britisk militæravdeling i Afrika. Der sto det: «Det er krig. Arrester alle fremmede i området.» Like etter fikk krigsdepartementet dette svaret: «Vi har arrestert ti tyskere, seks belgiere, fire franskmenn, to italienere, tre østerrikere og en amerikaner. Fortell oss fortest mulig hvem vi er i krig med.»

Vi bruker altfor mye tid til å ergre oss over ting vi ikke kan forandre, og altfor lite energi på det vi virkelig kan forandre. Hva jeg mener med det? Vi er sure på været når det er dårlig, fotballaget som ikke vant, bussen som er forsinket.

Det hendte for mange år siden i Russland. En arkitekt hadde tegnet en boligblokk med tolv etasjer. Den syntes å være vakker og praktisk. Men arkitekten hadde ikke tegnet inn en heis. Enten han hadde glemt det, eller han bevisst hadde utelatt heisen, så var myndighetene sinte i alle fall.

Fra tid til annen møter vi hindringer som virker uoverstigelige. Utfordringene føles for vanskelige. Hvordan reagerer vi da? Trykker vi på, manipulerer, sniker oss rundt, eller lurer andre opp i problemene?

Skal vi få til noe bedre og slippe inn mer lys, må vi ofte rive noe gammelt. Thomas Moore, som levde for 500 år siden, forteller om en pilegrim som vandret langs en vei. Han får øye på noen menn som arbeider med en bygning av stein.

Det står et piano i stuen. Fra uke til uke samler det støv. Pianoet er fullt av mulig musikk. Men skal det gi oss noe av hva det er skapt for, må fingre berøre tangentene – kjappe fingre, øvde fingre, eller et barns enkle glede over tonene.