Issa het en japansk lyriker som levde i det attende og nittende århundre. Alle de fem barna hans døde før han var tretti, og deretter døde også kona hans.
To voksne var i ferd med å forlate et stort og gammeldags banklokale. Med seg hadde de den ene mannens fem år gamle datter. Hun løp foran dem for å åpne den tunge døra.
En amerikaner forteller fra sin barndom på en storgård i Amerika. – Vi drev med griser. Vi fôret opp om lag tusen dyr i året. På ett område hadde vi to eller tre hundre gryntende smågriser.
– Vær høflig. Du vet aldri når det blir moderne igjen, var det en som sa. Men akkurat nå er det ikke på moten. Hvor er det barneprogram på tv som lærer barna høflighet?
Søndagsskolelæreren holdt på å forklare barna at Jesus alltid ville være med dem, selv om de ikke kunne se ham. «Ja, det vet jeg fra før,» sa en liten fireåring. «Det er han som åpner døren når vi går inn i butikken.»
I dag vil jeg ikke peke på en verdi i seg selv, men på et verdifullt ord, et resiprokt pronomen som heter hverandre. Dette ordet er brukt over to hundre ganger i Bibelen.
To eldre kvinner sto utenfor kirken og snakket om noen av problemene som følger med det å bli gammel. Den ene sa: «Det verste er når det blir så vanskelig å huske.
Den tidsepoken som vi kaller barokken, hadde sine egne utslag i kunst og arkitektur. Barokkens svulmende og overdådige glede gjenspeiler seg i ruvende og runde former.
En honningbie lever bare fire–fem uker. Den arbeider hele denne tiden. Sammen med femti tusen andre arbeidere driver den flittig og samler nektar av blomstene.
En ung kvinne sa til en eiendomsmegler: – Hvorfor trenger jeg et hjem? Jeg ble født på en klinikk, utdannet på et universitet, forlovet i en bil, gift på et hotell.
I 1953 nådde Sir Edmund Hillary toppen av Mount Everest, den første som klarte det. Den mannen som likevel gjorde sterkest inntrykk på mange, var ikke Edmund Hillary.
Kan vi lære noe av historien? Er det bare døde fakta som ligger bak oss, eller kan det som har hendt, gi visdom og innsikt i hvordan vi bør innrette oss i dag?
«Den eneste måten å beholde helsa på, er å spise det du ikke har lyst på, drikke det du ikke liker, og gjøre ting du ikke vil,» sa skøyeren Mark Twain.
De eldste av oss husker statsminister Nikita Khrustsjov i Russland. En gang talte han i Det øverste sovjet og uttrykte seg svært kritisk om den avdøde lederen Stalin.
En søndagsskolelærer spurte førskolebarna sine: – Hva gjorde Gud på den sjuende dagen? – En treåring svarte: – Jeg tror han klippet plenen. Jeg forstår godt hvorfor gutten svarte som han gjorde. Helgen er blitt en tid for en rekke gjøremål i hus og hage.
Jeg har lest om en mann som gikk til presten sin fordi han hadde problemer i ekteskapet. Han var ikke glad i kona si lenger. Presten rådet ham til å tenke ut måter han kunne gjøre kona mer lykkelig på.
«Intet er så rommelig som havet,» skriver Alexander Kielland i boken Garman & Worse. «På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de små puslinger, der bebor jorden; og i sitt store, kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer.
På engelsk har de et stivt, gammelt ord som heter procrastinate. En person som holder på med procrastinating, utsetter det han burde gjøre. Han skyver tingene foran seg, trekker ut en sak, nøler og gjør at alt blir forsinket.