En katolsk prest, en islamsk imam og en jødisk rabbiner diskuterte spørsmålet: Når begynner livet? Den katolske presten sa: – Livet begynner ved befruktningen!
Den islamske imamen ristet på hodet og sa: – Det er først når barnet er født, at livet begynner. Nå var det rabbinerens tur til å riste på hodet. – Dere har misforstått alt. Livet begynner naturligvis når hunden er død og barna har flyttet hjemmefra!
Kanskje de hadde litt rett alle tre, eller litt feil alle tre. For de travle årene med barna hjemme, med oppdragelse og omsorg for de unge, var tross alt rike deler av livet. Ja, oppdragelse er en verdi, både det å få oppdragelse og det å gi den videre til neste generasjon.
I dag blir gjerne slapphet i oppdragelsen utgitt for kjærlighet. Men å oppdra er å trekke grenser, å si ja til det gode og nei til det onde. Vi sier ja til livet når vi sier nei til det som bryter ned livet. En periode var kanskje oppdragelsen for autoritær. Men nå har vi fått hjem uten både autoritet og oppdragelse.
Det fortelles om en bonde som lot guttene sine arbeide i potetåkeren mens andre barn hadde fri til å leke. Noen kritiserte bonden og sa: «Hvorfor lar du guttene dine arbeide så hardt? Du trenger da ikke så mye poteter.» Den kloke faren svarte: «Jeg oppdrar ikke poteter, jeg oppdrar gutter.»
Ja, det er et viktig kall å oppdra. Mange foreldre i dag oppdrar ikke barn, de bare finansierer dem.
Andre gir sine unge for mye for snart, og snart blir det for sent å oppdra.
Foreldre som er redde for å sette foten ned, får vanligvis barn som tråkker andre på tærne.
Nå skal jeg villig innrømme at å oppdra barn ikke er enkelt. En mann sa at før han ble gift, hadde han seks teorier om barneoppdragelse. Men nå hadde han seks barn og ingen teorier.
Én nøkkel passer ikke i alle låser. Ulike nøkler trengs til ulike låser.
Og vi må slett ikke sette oss for høye mål. Vi bør holde opp med å prøve å få de unge fullkomne. Men noe kan vi ha som mål: å ha et fullkomment godt forhold til dem. Og det krever tid og nærhet, omsorg og kjærlighet.
Bibelen sier: «Dere fedre: Vekk ikke sinne hos barna deres, men oppdra dem med Herrens tukt og formaning.»
Her er noe å merke seg: For det første at dette er sagt til fedre. Altfor mange fedre i dag overlater dette med barneoppdragelse til mødrene.
Og den gode oppdragelse har lite med tårer og sinne å gjøre. Vi må unngå å vekke sinne når vi oppdrar.
Og den beste oppdragelse er å vise til Herrens bud og ordninger.
– Livet begynner når hunden er død og barna har flyttet hjemmefra, sa rabbineren.
William Penn sa at mennesker er i alminnelighet mer omhyggelige med oppdragelsen av sine hester og hunder enn med oppdragelsen av sine barn.
Jeg håper ikke det er sant. Nei, la oss prioritere oppdragelsen av barn og unge i samfunnet vårt.
